Ok, nå skal jeg se om jeg klarer å formulerer dette innlegget sånn noenlunde.... Saken er den at jeg har tenkt veldig mye de siste månedene på hva jeg mener om forskjellige ting. Og jeg greier ALDRI å gjøre meg opp en mening.. Jeg føler aldri at jeg vet nok om de ulike synsvinklene, nok om de reelle fakta, eller.... Jeg mener, jeg føler jeg ser så nyansert på ting at der ikke finnes en fasit i form av en mening hos meg.
Jeg syns dette er vanskelig, og jeg lurer på om jeg har blitt litt ødelagt på mine "eldre" dager. Normalt er jeg en person med mye meninger, og jeg er den første som sier ifra, og begrunner mine synspunkt når det gjelder. Og det gjør jeg jo i hverdagssituasjoner enda, men når det kommer til situasjoner utenfor....
Ta Gaza for eksempel. Jeg aner ikke hva jeg skal si... Jeg er målløs, og jeg greier ikke tenke mer på det enn jeg må fordi jeg syns situasjonen er så grusom. Sosiale Media flyter over av venner og bekjente av meg som alle mener sitt, og holder med den ene og den andre. Og jeg står HELT på utsiden og undrer meg over hvordan det går an å holde med noen som helst av partene i denne saken!? For INGEN, selv ikke de involverte, kan alle fakta rundt den problemstillingen, og hvordan kan man FORSTÅ at noen går til sånne bestialske og grusomme handlinger?? Hvis man skal holde med noen som helst i denne saken så må man jo holde med de stakkars barna som helt uskyldige og ufrivillige er havnet i midten av dette her. Man kan håpe det stopper snart, og man kan håpe barna overlever, men jeg blir ikke enig med meg selv om det er det beste heller. For disse menneskene er så traumatiserte av alt de har sett og opplevd, at det å leve et normalt liv, og beholde sin uskyld kanskje ikke er mulig lenger... Konklusjon? Jeg vet ikke!! Jeg aner overhodet ikke hva jeg mener, jeg bare føler noe jeg ikke greier beskrive med ord...
Og så over til hunden Tønes. Igjen, her er det flere nyanser enn det jeg føler flerparten ser. Hunden skulle vært i bånd, og jeg blir helt eitranes på folk som bryter den tvangen, uansett hvor snill og grei hunden er. Er det båndtvang er det båndtvang. Tønes hadde ingenting å gjøre på jordet og jage sauer, og eier skulle tatt ansvar. Et lam ble trampa ned. Bonden skjøt. Jeg syns nok ikke bonden skulle skutt, jeg føler det er vel over the top, men igjen, jeg vet ikke alle detaljene her.
1000 mennesker gikk i fakkeltog for hunden Tønes. 300 gikk i fakkeltog for Gaza to dager senere... Første innskytelse er at det er en forjævlig skeivfordeling, og at det ikke henger på greip. Men så begynner jeg å undres...
For om det er flere enn meg som føler at Gaza blir for vanskelig å takle, men som ikke vet hvor de skal gjøre av all empatien som veller opp i systemet.. Kanskje det er lettere å gå i det fakkeltoget for Tønes.... Kanskje det er lettere å ha fanesaker som for mye festivalbråk i byene, eller for mye sukker i barnehagene. Og kanskje det er lettere å kjenne på sorgen når en kjent skuespiller er død, enn når 100 nye barn blir lemlestet og drept...
Slik er det hvertfal for meg!!
Den menneskelige empatien er kanskje ikke så selektiv som man kanskje først tror, men dypt i instinktene våre ligger fight-flight-freeze modusen og ulmer. Og selv når farene ligger hundrevis av mil unna, i et annet land, vil nok den kontinuerlige eksponeringen gjennom media gjøre noe med oss. Noen vil kjempe, og involverer seg dypt i debatten rundt Gaza. Andre flykter inn i andre kampsaker.
Mens noen, som meg, fryser, og ikke helt vet hva de skal mene lenger...
