Da var det over....

På vei til Bill Bailey Show.

Eksamen, altså! Alt det andre er jo så vidt begynt!

Bransjevisninga gikk så det suste, med god energi, og fullsatt sal. Venner, familie, og bransjefolk sitter side om side, og alle heier på deg og vil ditt beste. Det kan ikke bli bedre enn det.

Det tok noen dager før jeg kunne oppdatere her, det har rett og slett vært en emosjonell berg-og dalbane hele uka. Jeg har grått av sorg og av glede, ledd hysterisk og lidenskapelig, og grublet en hel del.

Nå er jeg ferdig utdannet, og klar til å ta fatt.

I forbindelse med Facebook-kampanjen til TITAN Teaterakademi, har jeg laget denne videopromoen av meg selv. Den bærer preg av idiotisk mobil-kamera format, dårlig tid, eksamensnerver, og "silje gjør ting hun ikke kan" i klippen, men jeg må jo si meg fornøyd likevel.

Innsikt og Utsikt - En bransjevisning

På mandag er det på ny duket for forestilling, denne gangen selveste eksamensforestillinga, bransjevisninga, og jeg sitter med en merkelig følelse i kroppen. 

Ikke bare er dette den viktigste forestillinga jeg har spilt til nå, og ikke bare kommer det mennesker i massevis for å se på oss... Men det er den siste forestillinga jeg spiller sammen med resten av klassen min i sin helhet. Det blir som en audition, en pitch, og et jobbintervju, men det er også en viktig markering for oss som har ledd, grått, slitt, og jobbet oss til å bli habile, selvstendige skuespillere.

For meg har dette vært en utrolig reise. Jeg har hatt et sterkt ønske om dette yrket siden jeg var 4 år gammel, og etter så mange år, hadde jeg egentlig gitt opp. Hvorfor, skjønner jeg ikke helt, for jeg hadde jo så absolutt noe å komme med. Og gjennom dise to årene på TITAN Teaterakademi, har jeg ikke bare bare utviklet talentet mitt, og lært meg selv bedre å kjenne som menneske, men jeg har også lært å tro på mine egne evner. Det betyr ikke at det ikke er skummelt å gjøre ting på egenhånd, men det betyr at jeg tør prøve.... Og det er en deilig følelse.

Har du lyst til å komme å se oss spille på mandag?

Vi vil vise sceneutdrag og monologer fra både klassiske og mer moderne teaterstykker, filmer, og serier. I sin helhet vil kvelden by på både latter, tårer, spenning, undring og engasjement. Det hele avsluttes med en action- og adrenalinfylt Band Mime, som garantert vil få deg til å trekke på smilebåndet.

Sted: Det andre Teateret, Ivan Bjørndalsgate 9, 0472, Oslo

Tid: Mandag 26. Mai kl. 19.30

Billetter får du kjøpt på Billettservice for 120 kr, eller i døra for 150 kr.

Se!! Her er jeg et tre!! ---------------------------->

Den store kø-dagen

Nå skal jeg ikke generalisere, altså. Jeg VET det bor en smule flere mennesker her i Akershus enn i Finnmark, og jeg skjønner at det er mer traffikk her nede enn der oppe. Men enkelte dager...

Det virker som det kommer av regnvær. Det trenger ikke være kraftig regn, heller - litt yr, og fukt på bakken, og trafikken står bom stille til og fra Oslo i rushtida - altså LANGT mer enn vanlig. Man skulle også tro det regna skylapper og dårlige vurderinger sammen med den sedvanlige sure nedbøren, men det er bare et inntrykk jeg får når jeg på Twitter leser om ikke mindre enn 15 ulykker/bilhavari innenfor by-radiussen i løpet av 2 timer. Det er nesten litt imponerende!

Vel, uansett resulterte dette i at det tok meg 2,5 time å komme meg hjem i dag, 2,5 time på en strekning som vanligvis tar meg 25 minutter når det ikke er kø. Og etter høy koffeinfaktor like før avreise, i en kombinasjon med
dårlig partyblære var den turen kanskje i overkant utfordrende. For ikke å snakke om hvor kjedelig det blir når man etter hvert har brukt opp alle telefonkontaktene man har, som man vet er tilgjengelig på det tidspunktet...

Vel, jeg kom meg da hjem til slutt. Snubla nesten over ferdiglaga middag, og nå nyter jeg en varm kopp kakao, men jeg slapper av etter en lang dag med prøver til Bransjevisningen den 26.mai.

De Nysgjerrige - Premieren gikk så det suste

Så var premieren over, og som forventet gikk den bedre enn forventet. Det syns jeg det går an å si, for det er jo det eneste sanne. Tilbakemeldingene var suverene, også fra forfatteren selv, Hans Petter Blad.

Jeg vil gjerne si noen ord i forhold til tematikken i dette stykket. Stykket omhandler en gruppe studenter fra ulike land, som alle studerer i Paris. Studentbyen i Paris er en spennende setting i seg selv, da verden her er snudd på hodet i forhold til det vi kjenner og er vandt til, og det norske huset for eksempel ligger mellom Brasil og Sveits. Man skulle kanskje da tro at mye av hverdagen til studentene var preget av kulturkræsj, og misforståelser. Men tvert imot finner de alle en større tilhørighet her, ettersom de alle er her på felles grunnlag. De er alle under utdanning, de er alle i mer eller mindre grad fagnerder, eller prøver sitt beste på å gi inntrykk av nettopp det.

I en verden som består av ulike typer mennesker, relasjoner, lyster, tolkninger, skuffelser, forelskelser, og studier, vil en voldtekt få katastråfale følger. Offeret vil ikke greie å gå videre med livet sitt, og overgriper vil bli stilt til ansvar av de som vet, og som støtter og er glad i offeret.
Eller??
Det er jo dette vi først tenker, og det er nok dette karakterene i stykket også tenker, når den amerikanske Daisy blir voldtatt på en fest etter å ha drukket seg mer eller mindre bevisstløs. Men ting blir ikke bestandig slik vi tenker, blir det vel?

Daisy sliter med å reagere slik vennene rundt henne vil at hun skal reagere, og hun vil heller gå videre som ingenting. Hun husker heller ikke noe av voldtekten, og på denne måten eksisterer den også bare gjennom vennenes stadige påminning.

Voldtekt og overgrep er i disse dager et veldig aktuelt tema, både i forhold til det generelle menneskets syn på problematikken, straffeutmåling, og ettervirkninger hos de som blir utsatt. I forhold til De Nysgjerrige kan man sitte igjen å stille seg selv spørsmålene "Er det egentlig en voldtekt dersom offeret ikke kan huske noe? Vil det få noen psykiske konsekvenser når ikke offeret har en eneste erindring rundt hendelsen? Er det venners ansvar å stille overgriper til ansvar når ingen andre gjør det? Finnes det noen godtatt unnskyldning for et overgrep? "

Siste forestilling spilles i kveld på Teater Manu i Oslo kl 19.00. Billetter kan fåes kjøpt via billettservice, eller kontakt i døra.

Søndag og premierenerver

Kaffekopp. Manus. Pc. Sofa. Pledd..... Det lades opp til en travel premiereuke. Det er bestandig siste uka alt skjer. Hvor man lever på kaffe, energidrikk, og nøtter, og alle samles rundt den kollektive paranoiaen og lammende redselen for å ikke komme i mål før den endelige dagen, og det endelige klokkeslett.
Men, det er jo en kjennsgjerning at når alt kommer til alt, og man står der foran publikum, at alt sitter som ei kule. Jeg vet jeg har rett.

Stykket, "De Nysgjerrige" er en forestilling basert på en roman skrevet av Hans Petter Blad. Den er regissert av forfatterens datter Liv J. B. Blad, og vi i TITAN Teatergruppe er de første som spiller dette stykket i sin helhet. Følg TITAN Teatergruppe, og TITAN Teaterakademi på Facebook, for å lese mer om handlingen i stykket.