Så var premieren over, og som forventet gikk den bedre enn forventet. Det syns jeg det går an å si, for det er jo det eneste sanne. Tilbakemeldingene var suverene, også fra forfatteren selv, Hans Petter Blad.
Jeg vil gjerne si noen ord i forhold til tematikken i dette stykket. Stykket omhandler en gruppe studenter fra ulike land, som alle studerer i Paris. Studentbyen i Paris er en spennende setting i seg selv, da verden her er snudd på hodet i forhold til det vi kjenner og er vandt til, og det norske huset for eksempel ligger mellom Brasil og Sveits. Man skulle kanskje da tro at mye av hverdagen til studentene var preget av kulturkræsj, og misforståelser. Men tvert imot finner de alle en større tilhørighet her, ettersom de alle er her på felles grunnlag. De er alle under utdanning, de er alle i mer eller mindre grad fagnerder, eller prøver sitt beste på å gi inntrykk av nettopp det.I en verden som består av ulike typer mennesker, relasjoner, lyster, tolkninger, skuffelser, forelskelser, og studier, vil en voldtekt få katastråfale følger. Offeret vil ikke greie å gå videre med livet sitt, og overgriper vil bli stilt til ansvar av de som vet, og som støtter og er glad i offeret.
Eller??
Det er jo dette vi først tenker, og det er nok dette karakterene i stykket også tenker, når den amerikanske Daisy blir voldtatt på en fest etter å ha drukket seg mer eller mindre bevisstløs. Men ting blir ikke bestandig slik vi tenker, blir det vel?
Daisy sliter med å reagere slik vennene rundt henne vil at hun skal reagere, og hun vil heller gå videre som ingenting. Hun husker heller ikke noe av voldtekten, og på denne måten eksisterer den også bare gjennom vennenes stadige påminning.
Voldtekt og overgrep er i disse dager et veldig aktuelt tema, både i forhold til det generelle menneskets syn på problematikken, straffeutmåling, og ettervirkninger hos de som blir utsatt. I forhold til De Nysgjerrige kan man sitte igjen å stille seg selv spørsmålene "Er det egentlig en voldtekt dersom offeret ikke kan huske noe? Vil det få noen psykiske konsekvenser når ikke offeret har en eneste erindring rundt hendelsen? Er det venners ansvar å stille overgriper til ansvar når ingen andre gjør det? Finnes det noen godtatt unnskyldning for et overgrep? "

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar